Gloppen kjenner 32 Støylen. En tur til en eller flere Støylen er derfor veldig mulig.
Men snakker om enten Støyl, Sæter eller Seter. Er det egentlig det samme? Ja, i dag er det i grunn det samme, men det var det ikke tidligere.
En støyle (steule) er kjent som en liten gruppe hytter på et litt abakke stykke mark. Du finner dem ofte på høyere plasser i fjellene. Den som kjenner «Heidi's bestefar i fjellene» kan få en god forestilling. Hytterne ser ofte ut som små lagerhus med en seng/sofa, en stol og en peis. Noen står på grensen for å kollapse, mens andre er vel holdt og modernisert, og nå brukt som feriehus. I allmenhet står de i en litt romslig oppsett på et stykke åpen eng. Men det er også plasser der de er ordnet i en rekke, alle med utsikt mot samme retning. Det er en stor mangfoldighet i byggestiler som ofte kan kobles til tiden hytte ble satt opp. En hytte som for eksempel ble bygd rett etter en krig kan inneholde deler av tjikk kartong på grunn av manglen på materialer. Fra perioden etter det, ser du mer malede utemurer. Og se for eksempel også på materialene som er brukt på peisene.
I utall fall vil du finne vann i nærheten av en Støyle. Det er ikke mye aktivitet her. Det kan være en ko som går rundt her og der eller noen få sauer, men du vil ikke raskt møte en stor menighetsmengde her.
Det finnes alltid en vei dit. Noen ganger kan du gå bare til fots, noen ganger delvis med bil og deretter til fots. Noen ganger en bukkig vei, noen ganger også en vakker grøvveiei.
Flere enn omvendt spørr man nå avgift for vedlikeholdet av slike private veier. Dette skjer ved de små "bomstasjonene" på begynnelsen av slik en vei. Ofte i form av en postkasse, noen ganger i et litta overdekta hytte, som krever noen kroner. Vanligvis kan dette bare betales kontant, i en konvolut hvor du også skriver dato og registreringsnummer, men allt mer ofte ser jeg at de begynner å bruke kameraer og apper. En enkelt har en ekte betalingsterminal. Stick inn kortet og porten åpner.
En gang gjennom porten åpner ofte en verden av ro for deg. Litt off-road-følelse. Safari i nord. De farligste veiene i...?? Nei, det er ikke så ille, og det går ofte bra med en vanlig bil, men 'kjenn' din bil vel. Vi stod en gang på en liten vei med vår minibus, der vi måtte utføre trikken med å snu på veien, ved siden av en fjell som var nesten helt rett oppe til den ene siden, og det motsatte på den andre siden. Heldigvis hadde det en veldig kort akseavstand, slik at bussen etter å ha stekt den tusin ganger hadde snuten sin nese tilbake til den andre siden, men det kan skje deg også. Enten det, eller i bakløpet tilbake, hele veien.
En liten historisk bit...
Det var en gang en bonde og han fikk kyrer. Denne bonden skal ha en bondegård med et stykke eng. Gresset kan skøres i sommeren for å bruke som fôr for disse kyrene i vinteren, med mindre det spises opp helt i sommeren. Derfor sender bonden sine kyrer i sommeren inn i fjellene til en plass der snøen er smeltet og det er nok grønt å bete. Én liten ting, kyren måte melkes, men det var også mye annet arbeid å gjøre på bondegården. Det krefte derfor et strategisk plass. Ikke for langt fra hjemmet, nok grønt for kyren, vann i nærheten å drikke og vaske. Kort og godt, en melkplass innen gåavstand fra bondegården. Kveldsmelking, så "melkeren" ble der å sove slik at neste morgen kunne melkes igjen umiddelbart. Deretter gikk melken med til bondegården. En slik melk-med-soveplass heter en Støyl.
Men gjorde også plass for å bearbeide melken til krem, smør og ost i denne hytte. Da het det en «seter». Her bodde men også i lengre tid.
Opptakten av huset som blei bygget på disse plassene bestod ofte av et boddel som lå på ein side, der det kunne være sove- og kokemiljo og ein del som var knyttet til arbeidet som gjorde. Ein slik hus heter sel.
I det delen av Sel der man kunne overnatte, var det også ofte en ildplass for å lage mat. På grunn av brannfare, ble denne ofte bygget mot utemuren. Kanskje derfor, men dette delen av huset heter Utsel. Den delen som var mer arbeidsrelatert heter Innsel eller Melkesel, der melken derfor ble behandlet umiddelbart.
Også var det Selen der graset som ble klippet ble lagret som fôr i vinter. For ikke bare sommerbønder lå høyere oppe i fjellene. Også en del av vinteren kunne det være angiveligere og varmere der enn i dalen.
Fordi det blei alltid mer van året bodde der, kom det også mer og mer låver og skurer. Så kunne det hende at også naboene til bonde bygde eget Uthus (oversettelse: utegård) på samme sted.
--For å gjøre forvirringen fullstendig...en Uthus (uuthuus) er derfor en bolig og ikke en utendørs toalett. Sånt kalles en Utedo (uutedoe).--
Om hvor gammel fenomenet Støyl eller Seter egentlig er, er det skrevet ganske mye om og det er forskjellige meninger om. Var det vikingene som brukte disse stedene for å jage fra? Eller var det likevel jernvinningen som skapte åpne plassene i skogen?
Norge, akkurat som hver land med fjell, har en fin del av slike steder. På snitt finner du flest Støylen i Vestlandet, Agder og Telemark og Seters i resten av landet. Bare en liten del av Melkeseters er ennå virkelig i bruk.
